onsdag 29. juli 2015

Big Ben og Houses of Parliament



Navnet Big Ben blir ofte brukt for å beskrive tårnet, klokken og gongongen, men navnet ble først gitt til Great Bell.


Elizabeth Tower, som står ved nordenden av Houses of Parliament, ble ferdigstilt i 1859 og den store klokken startet 31. mai.


Klokken skal ha blitt oppkalt etter Sir Benjamin Hall, som var sjefskommissær for offentlige arbeider. En annen teori er at den, fordi den var den tyngste i sitt slag, ble kalt opp etter den berømte proffbokseren Benjamin Caunt.



Sent på kvelden fredag 27. mai 2005 sluttet plutselig Big Ben å gå. I 149 år hadde uret vært en av verdens mest trofaste tidsmålere. Kun én eneste gang i historien har uret i tårnet som rager 96.4 meter over Themsen, gått for sent. Det skjedde i 1962, da et stort snøfall fikk Big Ben til å ringe inn det nye året ti minutter over midnatt.













tirsdag 28. juli 2015

London Eye



London Eye er et stort pariserhjul som ligger like ved Themsen i London. Det er Europas største pariserhjul med en høyde på 135meter. Det har 32 gondoler. London Eye åpnet i 1999 og var konstruert i anledning årtusenskiftet 1999-2000, men ble en så stor turistattraksjon at det ble stående. Det har 3,5 millioner besøkende hvert år.



På en klar solskinnsdag er det mulig å se 40 kilometer i hver retning. Det tar 30 minutter for å rotere en hel runde. Hjulet stopper aldri å gå, og passasjerene må gå ombord i kapslene mens det er i bevegelse.





Slottet.


Big Ben og Houses of Parliament.



mandag 27. juli 2015

London turen


Det ble en ganske så brå bestemt tur. Å nå er det en uke siden jeg kom hjem igjen, så det var på tide å få skrevet litt om det. Med flyet som gikk tidlig torsdag morgen og seint igjen på søndags kvelden, fikk jeg fire fine dager i byen. 


Skal si jeg er litt fascinert av de eldste bygningene de har, og utsmykningen av de. Alt helt ned til den minste lille detalj. Så det veldig godt på bildene etterpå, ble ganske så mange av de i løpet av turen. 


Koselige puber på gatehjørnene. 


Men det var som regel bare en type blomst som ble brukt de fleste stedene. 


Gate artister som sto å viste fram sine kunster.


Vi var ganske så heldig med været. Slapp unna regnet, selv om det var overskyet for det meste. Men hadde fort blidt veldig varmt med alt for mye sol også. 


Det var flinke taxi sjåfører, null problem å komme frem til riktig sted. 


Med de spesielle taxiene og to etasjes bussene, så skiller de seg litt ut i mengden. 


Mens andre hadde sine helt egne måter å komme fram på.

Det var ganske så fullbookede dager. The London Dungeon er en utstilling med ulike grufulle hendelser gjennom historien presentert på en morsom måte. Vi ble veiledet gjennom forskjellige rom alle hadde hvert sitt historiske tema. Noen av de mer enn 40 historiske hendelsene som er dekket, inkluderer Den store brannen i London , Jack the Ripper, Judgement Day,Torturkammeret, Henry VIII, Tower of London, Den franske revolusjon og om pesten i London 1665. Det er absolutt hvert å besøke, og passer for de fleste. 


Når man først er turist må man gjøre det ordentlig også. Så da ble det også en runde i London Eye,
som er et stort pariserhjul. Det er Europas største pariserhjul med en høyde på 135meter. Det har 32 gondoler. London Eye åpnet i 1999 og var konstruert i anledning årtusenskiftet 1999-2000, men ble en så stor turistattraksjon at det ble stående. Det har 3,5 millioner besøkende hvert år.

På en klar solskinnsdag er det mulig å se 40 kilometer i hver retning. Det tar 30 minutter for å rotere en hel runde. Hjulet stopper aldri å gå, og passasjerene må gå ombord i kapslene mens det er i bevegelse. Det ble en del utsiktbilder, som får komme litt senere. 


Shopping ble det nok tid til også, så førte til at det ble et par kilo overvekt på vei hjem igjen. Skal sies at kjøpesenteret der var ganske så mye større en hjemme. 


I løpet av turen på Madame Tussaud, ble vel mesteparten av tiden brukt til å stå i kø føltes det som. Selv om det ble sluppet inn  puljer av gangen, var det fryktelig mange folk over alt. 


Vi tok aldri undergrunnen, men jeg liker skilte, så da ble det et par bilder av det også.


Kunne fort oppdage at engelskmennene likte å overvåke, ikke bare med monterte kameraer på bygg, men de bruker også biler for å overvåke.


Også den berømte telefon kiosken.


De jobber med saken å enten bygge eller å renovere, så da ble det dekket til. 


Å til slutt hotellet vi bodde på.