Pinnsvinet - en mester i å beskytte seg

Pinnsvinet (Erinaceus europaeus) er et nattdyr om sommeren og går i hi om vinteren. Det beskytter seg mot rovdyr ved hjelp av opptil 7000 kraftige pigger!
Pinnsvinet tusler rundt om natten for å finne mat: insekter, meitemark, snegler, egg og fugleunger, mus, frosk, orm og slanger. Om høsten lager det seg et hi, og om vinteren går det i dvale. Pinnsvinet får 1–2 kull i året, med 2–10 unger i hvert.

Hvor lever pinnsvinet?

Pinnsvinet er utbredt over store deler av det vestlige og sentrale Europa. i Norge er det på nordgrensen av sitt utbredelsesområde. Her finnes det i skog og kulturlandskap langs kysten fra området rundt Oslofjorden til nord for Bodø i Nordland. Bestanden er tettest i lavlandet. Flere steder er pinnsvinet satt ut av mennesker.

Ut med piggene!

Oversiden på pinnsvinets kropp er dekket av 5–7000 pigger, som er 20–25 mm lange. Piggene er mørkebrune, og gulaktige ved basis og i spissen. Når pinnsvinet må forsvare seg mot rovdyr som grevling og rødrev, trekker det sammen muskellaget som dekker ryggen, dermed reiser piggene seg og stritter til alle kanter. Muskellaget kan trekkes nedover og snurpes sammen slik at mesteparten av dyret dekkes av piggene. Pinnsvinet har en mørk flekk på brystet, og snuten er uttrukket. Ansikt, ben og buk er kledd med stive hår.

Størrelse og alderPinnsvinet kan veie 300–1200 g. Kroppslengden er 20–30 cm, hele lengden med hale er opptil 40 cm. Levetiden er 8–10 år.

Ikke gi pinnsvinet vanlig melk!
Finner du et pinnsvin som du vil mate, må du aldri gi det vanlig melk. Da får pinnsvinet dårlig mage pga. laktosen. Sett gjerne ut laktosefri melk eller vann.