Dagen hvor alt går motsatt vei

Alle morgener som vekkeklokken står på er en frustrasjon, det beste er alltid å våkne av seg selv. Men når klokka i hode ikke kan stilles for å vekke resten av kroppen, må man ty til teknologien. Det var bare å komme seg ut av senga og inn på bade for å prøve å få våknet litt til. Litt positivt med å opp om morgenen er overraskelsen av en nydelig sol oppgang.

Den var ikke til å klage på i dag. Før påkledningen startet er det alltids en fordel å sjekke gradestokken, som viste 0 grader i dag tidlig. Frysepinnen som jeg er, var det bare å pakke på seg før det bar ut og til busstoppet. Vel fremme på bussterminalen finner jeg ut at foreleseren er syk i dag, så ikke noe å dra på skolen for da nei. Dratt meg ut av senga for ingen nytte, var vel den første tanken. Men når jeg allikevel var oppe, kunne jeg utnytte det til å jobbe mer med eksamensoppgaven. Det var ihvertfall tanken, skulle bare varme meg litt under dyna først når jeg ankom hybelen igjen. 

Så ved 11-12 tiden våknet jeg på nytt igjen, like trøtt som første gangen jeg sto opp i dag. På nytt dra meg ut av senga, men denne gangen skulle jeg faktisk få gjort litt da. Det fikk holde med tanken den gangen å. For nå var det ikke noe strøm! Veldig kjekt det når jeg faktisk trengte strømmen for å få gjort det jeg egentlig hadde planlagt. Nå skal det bli godt å snart krype tilbake i senga, før vekkeklokka begynner å pipe igjen.